Mellom Vadsø og Vardø.

Vi var i Kirkenes på jobb og skulle videre til Vardø. Vi kjørte en Toyota Hi Ac som var bygget om til servisebil for VHF/UHF samband og generell elektronikk.. Vi var to gode kamerater som hadde opplevd mye sammen og som alltid, fiskeutstyret hadde vi selvfølgelig med. For sjøfiske her oppe hadde vi hver vår to hånds stang fra Sølvkroken og store haspelsneller. Med 30 sene og 20 – 30 gr sluker var vi godt rustet.

Det var en drøy tur fra Kirkenes til Vardø  men vi hadde det vi trang av mat og kokeutstyr så vi led ingen nød .Vi hadde byttet på like før Vadsø så det var Arne som satt å kjørte og jeg slappet av.  Veien lå langs sjøen og terrenget på innsiden var flatt og ensformig. Solen skinte og det var stille og fint, rene idyllen. Radioen sto på og alt var bra. Det var da jeg fikk se at nede i fjærsteinene kokte det og spratt. Jeg ba Arne om å stoppe og tok kikkerten. Det kokte i vannet og det var ikke bare småsild. Det var sei. Arne lot seg ikke be to ganger så det var full rulle. Fram med stenger og utstyr og ned til vannkanten. Det var litt av et skue. Det kokte og det var sei over alt. Like fort som vi hadde fått sluken ut så satt den der. Etter hvert ble det jo mye fisk og vi ble stående med åpen munn å se på fangsten. Hva skulle vi nå gjøre, dette var det ikke tenkt på. Vi hadde jo bare fisket litt.

Etter å ha snakket litt sammen ringte vi opp politiet i Vardø og spurte om det var noen der som ville ha sei. Etter en stund fikk vi svar, men det var negativt. Vel, vi fortsatte oppover og begynte å lure på hva vi skulle gjøre. Vi var ganske fortvilet, da det ringte på vår manuelle mobiltelefon. Det var skipperen på ferja til Vardø som ringte. Han hadde hørt at vi hadde så mye sei og lettelsen var stor da han sa at de gjerne ville ha seien. Vel ombord ble seien levert og det vanket en kopp kaffe og en prat om fangsten. Vi hadde nok ikke gjort som vi burde og moralen i dette må bli. En må viter hva man gjør og tenk seg godt om. Skitt fiske.

Rolf Pedersen